hits





ta eksamen som 26-ring med fast jobb er noe ganske annet enn det var som 19-ring. Selv om jeg p mange mter skulle nske jeg bare hadde skjerpa meg og fullfrt en utdanning rett etter videregende, er jeg ogs glad for ha ftt skaffet meg litt arbeids- og livserfaring etter altfor mange r som skoleelev og deretter student. Ikke minst er jeg glad for det n, nr digital eksamen gjr livet ganske mye enklere enn da jeg etter fire timer intensiv skriving gikk ut av lokalet med skrivekrampe.

Det er mange fordeler med ta eksamen og studere i litt eldre alder. Man har p en mte funnet en slags ro. Ikke ndvendigvis snn at man ikke gruer seg i det hele tatt, men snn at alt ikke blir svart i det eksamensdagen er her. Jeg tenkte jeg kunne dele et par eksamensobservasjoner eller tanker, som kanskje kan hjelpe de som er i eksamensbobla.

  • Eksamen handler i stor grad om forstelse av pensum. Har man brukt et halvt r p lese og forst pensum, br eksamen g fint. Har man derimot kun gtt p forelesninger og kanskje tittet bort p pensum i ny og ne, brer eksamen mer preg av vre et sjansespill. Om man ser litt kynisk p det, s er vel det bra? S m man selv kanskje srge for tilhre den delen som har lest pensum og jobbet med faget hele halvret, ikke bare den siste uken fr eksamen (jeg tilhrer alltid sistnevnte gruppe, men det gr som regel bra fordet).
  • Livet gr ikke under om man stryker. Ofte kan man ta konteeksamen halvret etterp, eller bare ta eksamen p nytt om et r. Det ordner seg.
  • repetere alt 10 minutter fr eksamen er 1) ikke mulig og 2) utrolig stressende. Det ordner seg fremdeles, og nipugge frem til passordet for eksamen blir gitt er totalt meningslst.
  • Som oftest nsker fagansvarlig at man skal gjre det bra p eksamen. Dermed vil stoffet som det foreleses over i stor grad vre det som blir gitt p eksamen. De er ikke slemme, s det ville vrt veldig rart om de skulle lett i bokens kriker og kroker etter noe for "sette fast" kandidaten.

Puh - n har jeg tatt to eksamener de siste fem dagene. Er ikke s god til flge egne rd selv, s har drevet heftig skippertakslesing. Jeg str nok uansett, men det blir ikke A. Det er ogs helt ok, med tanke p hvor lite tid jeg har lagt ned i lesingen frem til n den siste uken. Jaja, bedre lykke neste r, da kan jeg kanskje begynne en hel mned fr...




Da vi i hst brukte hver eneste dag p g p visninger, vre i budrunde eller lese prospekter, s jeg for meg hvordan det ville bli nr alt var i boks. N er leiligheten kjpt (med DNB sine penger, s gratulerer til de!) og jeg kan fortelle at det ikke ble som jeg trodde. Jeg s for meg en form for ro og trygghet for hele fremtiden. I stedet tenker jeg p hvor mye alt koster og hvor lite penger vi kan bruke fr vi flytter inn. Ikke minst er dette helt klart spikeren i kista for alt som er morsomt. En kveld p byen koster fort over tusenlappen. Hvordan har man rd til det med nesten tre millioner i gjeld? Jeg innser ogs hvor mye greier som er ndvendig i en leilighet. Her om dagen kom jeg p at vi m kjpe stvsuger. Jeg har s ufattelig mange ting jeg har mer lyst p enn stvsuger.

Jeg prver trste meg med at det bare er en gang i livet som kommer til vre s tff. Neste gang er vi ikke lenger frstegangskjpere. Forhpentligvis slipper vi da putte hele egenkapitalen i potten, og kan ha litt penger igjen etter et kjp. Det blir ganske s fint. Grunnet den konomiske situasjonen (minus to komma ni millioner og noe), er dermed rets nskeliste til jul og bursdag legendarisk (kjedelig). Ja, her har dere en smakebit:

  • Stvsuger
  • Brdrister
  • Flytteesker
  • Dobbelt vaffeljern 
  • Gavekort p IKEA. 
  • Gavekort et sted de selger Jotun-maling evnt. store mengder maling i fargen dempet sort
  • Rdvin, helst p boks. Jeg vil tross alt kunne drikke alkohol med god samvittighet selv med milliongjeld

Til sammenligning nsket jeg meg i fjor blant annet en primer (ja, snn du smrer under foundation som ingen ser) til 400 kr. Jeg vet rlig talt ikke hva som er verst. Primeren er veldig fin alts, og det hper jeg jaggu leiligheten blir ogs.




Denne hsten har vi vrt vitne til et spill som skremmer meg. KrF velger side, Statsministeren pner for endringer i abortloven for sikre fortsatt regjeringsmakt, KrF biter p og n vet vi ikke hva som skjer med abortloven vr. Vi er 40 r tilbake i tid, og vi snakker om sorteringssamfunn og Downs syndrom i stedet for det egentlige sprsmlet: Hvem skal ta det viktige valget som handler om min (og andre kvinner sin) kropp?

KrF har srget for at sprsmlet handler om Downs syndrom. Det er feil. Sprsmlet handler om hvem som skal avgjre om en kvinne skal mtte bre frem et alvorlig sykt barn. Eksempler p dette inkluderer barn som vil d umiddelbart etter fdsel eller som er forventet d i lpet av svangerskapet. Skal min kropp brukes til holde kunstig liv i et foster som vites ikke vre levedyktig, for s bli revet i fillebiter under fdsel, bare s Erna Solberg fr fortsette som Statsminister? I dont think so.

Regjeringen er i ferd med kutte i sttten til familier med alvorlig syke barn, samtidig som de skal tvinge fler familier til f alvorlig syke barn. Det henger rett og slett ikke p greip. Hvis vi nsker unng det skalte sorteringssamfunnet m vi srge for at familier med handicappede barn fr den sttten de trenger i stedet for tvinge kvinner til fde barn som skal gjre at KrF skal kunne klappe seg selv p skulderen og vre fornyde med seg selv.

Det er flertall p Stortinget for dagens abortlov. Motstanden mot endring er strre i folket enn den er p Stortinget. Om ikke det er nok, vet ikke jeg. Det sender et tydelig signal om at kvinner vil ha staten bort fra vr livmor og heller jobbe med politikk for fremtiden. La oss ikke g baklengs inn i fremtiden, men heller verne om en abortlov det er bred enighet om - bde i folket og blant politikerne. 




Jeg er fdt nesten en mned for tidlig. (Nesten) alt jeg har foretatt meg etterp, har jeg gjort s raskt og effektivt som mulig, og jeg har forventet det samme av de rundt meg. P tross av at jeg er relativt rolig som person, kan jeg f lyst til kaste macen i veggen hvis den bruker for lang tid p laste en nettside, Jeg trykker og kaver, og forventer umiddelbar respons. Snn er jeg ogs p de omrdene som tar lenger tid. Da vi skulle kjpe leilighet og hadde holdt p med dette i snn to mneder, flte jeg vi hadde brukt et r. Jeg var helt utslitt, fordi jeg la sjela mi i det f gjort dette bde ordentlig og raskt. 

Det er flere ting jeg nsker som krever tlmodighet. Jeg nsker fullfre en utdanning, en meningsfull karriere, kunne skrive noe som folk leser og f lov til bidra p en positiv mte til at verden blir et bedre sted. Som et ledd i dette med at folk leser det jeg skriver, har jeg valgt starte denne bloggen. Jeg starter helt uten dele den med venner og kjente, og m dermed hste lesere helt fra begynnelsen. Samtidig m jeg srge for appellere til nettopp denne leseren slik at hun vil komme tilbake og lese mer. Det er ikke enkelt i det hele tatt, og etter noen dager med "gode" lesertall (alts fler enn 0) er det tungt se at det plutselig gr ned en dag. Samtidig er det slik jeg lrer mer om dere, om sosiale medier, om hva som fenger og ikke fenger. 

Sammen med mangelen p tlmodighet har jeg ogs en tendens til bli utrolig raskt lei. Du kan si at jeg nsker oppn noe raskt, men nr jeg oppnr det vil jeg veldig fort videre. Det er en form for rastlshet, eller kanskje er det en higen etter noe mer, noe strre, noe viktigere. Jeg vet rlig talt ikke. Det jeg derimot er 100% sikker p er at for n mine ml m jeg jobbe systematisk og prve akseptere at ting tar tid. Kanskje tar det tid fr bloggen er lest av flere tusen, kanskje er det flere tir fr jeg har drmmejobben og kanskje fr jeg en reell mulighet til pvirke frst som pensjonist. Hvem vet? Nei, det er vel bare prve sl seg litt til ro med at veien til drmmejobben, pvirkningskraften og rekkevidden er noe av mlet. 

Ei dame som hvertfall fr meg til nyte noe av veien til mlet, er Jenna Kutcher som blant annet har en podcast som heter Goal Digger. Hun har med seg en rekke dyktige gjester som alle kaster lys over elementer av ting som er viktig dersom man har et ml innenfor sosiale medier. Jeg anbefaler p det sterkeste hre p den og lre av den, selv om du kanskje som meg blir utlmodig bare ved tanken p at det er over 200 episoder. 




Det er flest hverdager. Derfor er det ganske viktig for egen trivsel sette pris p disse dagene ogs, ikke bare helgene. N som det er vinter og mrkt hele tiden har hvertfall jeg krpet litt inn i skallet mitt, og ender med glede meg helt ubeskrivelig til helgen. Derfor har jeg bestemt meg for samle noen hverdagsgleder for dele med dere. Siden onsdag ofte er den tyngste dagen for min del skal jeg samle opp hverdagsgleder og publisere dem hver onsdag, forhpentligvis kan det inspirere fler enn meg. 

❤ st opp ekstra tidlig og dermed ha tid til en bedre frokost fr jobb. Nr jeg sier "bedre" mener jeg egentlig en frokost som krever at jeg setter meg ned for spise den. 

❤ Podcast p morgenen. Jeg har helt nylig blitt bitt av podcast-basillen og synes det er s herlig starte dagen med hre noen prate om ett eller annet jeg interesserer meg for. Hrer bde p Ida med hjertet i hnden, Andersen og Jakobsen, Hos Peder, Goal digger og Aftenpodden. Anbefaler de tre frste for de fleste, Goal digger for de som nsker lre mer om sosiale medier og bygge sitt eget brand og Aftenpodden som nsker noe mer samfunnsaktuelt.

❤ Et glass rdvin p en helt vanlig hverdag. sitte under et pledd, drikke rdvin og se serie eller lese bok: Det er rett og slett lykke for meg. Helt klart noe jeg m prioritere fremover n som det stadig blir bde mrkere, kaldere og vtere utendrs. 

❤ g litt tidligere hjem fra jobb og g deler av veien hjem. Det f litt lys og luft etter en arbeidsdag er s utrolig deilig. Anbefales virkelig om du har fleksibel arbeidstid. 

 




Listen er lnt av Supermarie. Les hennes innlegg her.

1. Har du noen kallenavn? 

Ikke som andre enn samboer bruker. 

2. Har du spart p gamle kort og brev? Eller kaster du alt? 

Jeg er nok en kaster her (sorry folkens). Skulle egentlig nske jeg hadde tatt vare p mer, for det er nok mye som hadde vrt morsomt lese i ettertid.

3. Hva er det rareste du trodde som barn? 

Jeg kan ikke huske at jeg trodde noe rart som barn. Hvis jeg skal vre helt rlig, husker jeg ikke s mye fra barndommen min. 

4. Hvilke dyr/insekter skremmer deg mest og hvorfor? 

Veps. Haha, mest sannsynlig fordi det er et vanlig insekt som medfrer en reell frykt for smerte (hvertfall for min del). 

5. Hvor gammel er du? 

25 r og 11 mneder

6. Hvor gammel tror du at du er nr du fr ditt frste barn? 

Vanskelig si, noe mellom 27 og 30 r tror jeg. Begynner fle meg klar for det, men s er det noe med f konomien p stell etter leilighetskjp, ideelt sett f til et bryllup og slikt. 

7. Hvilke nettsider/apper besker du daglig? 

Haha, det er mange: Facebook, mail, blogger, vg, dagbladet, aftenposten, dagens nringsliv (etter vi begynte skulle kjpe leilighet), finn.no, spotify, meldinger, fitbit-appen, nettbanken, kameraappen, instagram, snapchat.

8. Hvem ringer du nr du er sint eller lei deg?

Mamma <3

9. Har du lappen? 

Det har jeg. Foreldrene mine "tvang" meg til ta den, har aldri angret. 

10. Skriver du uten se p tastaturet? 

Ja, men ikke passord. 

11. Hva gjr deg skikkelig sinna? 

Sylvi Listhaug (der har hun sikkert oppndd et ml), arroganse og urettferdighet.

12. Hva er din guilty pleasure? 

Hy musikk av typen Rihanna eller liknende nr jeg kjrer bil alene.

13. Hva gjr man hvis man vil f deg med ut p date? 

N har jeg samboer, s jeg gr gjerne ikke p date med andre. Som singel var jeg svak for oppegende samtaler uten for mye penbar flrting og en god dialog. 

14. Gir du noen ganger penger til tiggere?

Nei, det er det veldig lenge siden jeg har gjort. 

15. Hvis du kunne valgt deg en egenskap du ikke har hvilken? 

Skulle gjerne vrt flinkere til ta ting som de kommer. Jeg er ekstremt glad i planlegging, og litt spontanitet hadde ikke vrt forakte. 




Jeg m g ned i vekt. Ikke fordi samfunnet forventer det eller noe, men for meg selv. For egen selvflelse og helse sin del. Det har skjedd fr: Jeg har bestemt meg og begynt. Spist 6 knekkebrd og middag hver dag i snn tre dager, og s gtt ls p en boks med Ben & Jerrys eller hveteboller eller en pose chips. S har jeg gjerne fortsatt i de drlige vanene i flere dager fr jeg igjen har gtt tilbake til knekkebrdene. N skal jeg prve en litt annen strategi. Jeg skal gjre dette som en livsstilsendring. Ta den tiden jeg trenger. F gode vaner. 

I frste omgang skal jeg ta en uke av gangen. Sette meg ml p sndag, jobbe hele uken med mlet, og s evaluere nr uken er over. Etter noen uker vil jeg kanskje trenge jobbe videre med innarbeide vanen, mens andre uker vil jeg ha oppndd mlet og ikke behve ytterligere fokus p akkurat det. For hver uke jeg klarer det jeg har bestemt meg for skal jeg sette av 150 kr til meg selv p en egen konto. Den kontoen skal eksklusivt brukes p meg selv.

Ml for uke 1:

  • Spise n porsjon til alle mltider.
  • Spise godteri maks en dag.
  • G minst 8000 skritt hver dag.




Det er s mye jeg vil fortelle deg og lre deg allerede n, men du m lre det selv. Aller helst vil jeg fortelle deg at du m slutte ta alle sorger p forskudd, slutte bekymre deg s mye. Du kommer til oppleve stor sorg, du vil oppleve grte uten at noe utenp kroppen gjr vondt og du vil gjennomg perioder der du ikke en gang orker dusje fordi livet fles s meningslst. Det vil gjre vondt, men du kommer deg gjennom det, Elise. Selv om du ikke hadde brukt alle rene p bekymringer hadde du taklet det, for du er sterk. 

P kjrlighetsfronten vil du oppleve mte deg selv i dra nr du forstr at det du trodde var viktigst for deg ikke har betydning i det hele tatt. Du vil oppleve en forelskelse s sterk at det gjr vondt i kroppen, og et tilhrende brudd som bare gjr vondt i noen dager fr smerten gr over og sret begynner gro. Du vil forelske deg p nytt, denne gang i en mann som er trygg p seg selv med en trygghet som smitter over p deg. Da vil du f oppleve at du blir et bedre menneske nr du er sammen med den rette, fordi dere to er sterkere sammen enn hver av dere alene.

Du vil ikke fullfre det lpet du hadde sett for deg, og om ti r vil du kanskje tenke at du ikke har kommet s langt i livet som du hadde sett for deg. Det vil ikke bare vre negativt, for du har lrt s mye om deg selv p veien. Ikke minst har du lrt at du takler reelle utfordringer langt bedre enn en eksamen. Samtidig har du konkludert med at ting skal f lov til ta lenger tid enn du trodde.

Jeg kan ikke en gang fortelle deg om alle flelsene du kommer til oppleve. De store sorgene og de gode oppturene, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det for deg, men du vil skjnne hva jeg mener. Du vil oppleve at du er litt annerledes enn mange rundt deg, at du har et strre behov for vre alene og reflektere. Om jeg kan gi deg ett rd ut over ikke ta sorger p forskudd, vil jeg rde deg til gi deg selv rom. trenge vre alene betyr ikke at det er noe galt med deg, bare at du er introvert. Siden samfunnet setter det ekstroverte veldig hyt er det viktig at du er raus - bde mot deg selv og mot andre.

Det er umulig fortelle deg alt du skal oppleve de neste ti rene, men du kommer til takle det helt fint. P tross av vanskelige tider vil du bli sterkere, tffere, mer selvsikker og bedre til utnytte dine egne styrker. De ti neste rene er kanskje de mest definerende rene du vil oppleve og selv om det er tffe r br du glede deg. Bare husk p dette jeg sa om raushet, Elise. Vr raus mot deg selv og andre, og det kommer til g helt fint.

Med vennlig hilsen

Elise ti r senere, p vei til bli 26 r. 

Hva ville du fortalt en ti r yngre versjon av deg selv?




For omkring et r siden ringte legen. Hun hadde ftt svar p celleprven, den viste tegn til celleforandringer. Ned til legekontoret for f mer informasjon. Henvisning til gynekolog. En smertefull biopsi og et par uker senere fikk jeg svar p prven: Den viste ikke celleforandringer. Likevel ble jeg innkalt til ny celleprvetaking et r senere. Jeg mtte opp, tok ogs denne prven og tenkte at n skulle det vre slutt. En ukes tid senere kom beskjeden i brevform: Enn en biopsi er ndvendig, celleprven viste nok en gang tegn til celleforandringer.

Da jeg fikk beskjeden for et r siden brt jeg helt sammen. Klarte ikke vre p jobb den dagen, grt stort sett gjennom hele dagen. Var redd og usikker. Googling gjorde meg bare mer usikker. Konsekvensen kunne vre fjerning av en "tapp" nederst p livmorhalsen (eller noe snt), som kunne fre til for tidlig fdsel og kt risiko for spontanabort. Gynekologen snakket ikke noe om det da han tok biopsien, han snakket egentlig lite om hvilke beskjed jeg kunne f. Han har ogs konsekvent valgt overlevere svarene per post. 

Ogs nr celleprven n viste tegn til celleforandringer kom svaret i brevform. P tross av at dette er en beskjed de sikkert m gi daglig, fr ikke jeg beskjeden hver dag. Fortjener jeg ikke en samtale? Fortjener jeg ikke f svar p hva som kan skje n? Fortjener jeg ikke f adressere min frykt? 

Dette var teksten i brevet. Er dette en verdig mte f en slik beskjed p?

Screeningprogrammet der kvinner fra 25 r sjekkes for celleforandringer er absolutt knallbra. Det forebygger garantert kreft. Men det skaper ogs usikkerhet for egen helse og egen fremtid, en frykt mange 25 r gamle kvinner ikke har kjent p tidligere. Dette er ikke rutine for oss, vi har bare en livmor vi. De fleste av oss har ikke ftt barn enn, og frykten for fremtidig reproduktive evner er ofte minst like store som kreft og dd. I flge internett er det noe slikt som 25.000 kvinner hvert r som fr konstatert celleforandringer. Det er kanskje ikke rart at helsevesenet behandler dette som ren rutine? Samtidig tenker jeg at det rutinemessige kunne vrt hndtert p en helt annen mte. Kanskje kunne man ftt en informasjonsbrosjyre om hva som er forskjellen p en celleprve og en biopsi, litt informasjon om hva som skjer videre og hva man skal forvente? I tillegg kunne gynekologen satt av litt tid til forklare fr de skulle i gang med biopsien. 

Etter beskjeden for noen dager siden stod jeg p kjkkenet og laget mat, nok en gang opplst i trer. Jeg spurte samboeren min om han fortsatt ville vre sammen med meg om dette ville bety at jeg ikke kan f barn. Stresshodepinen slo inn, og har ikke sluppet ordentlig etter. Dette er ting som potensielt kunne vrt unngtt om jeg hadde ftt mer informasjon, hatt en fagperson snakke med. #Sjekkdeg - kampanjen burde kanskje vurdere gi mer informasjon til de som fr samme svar som meg. Kanskje br det ogs innfres noe form for kursing av de som tar disse prvene i hvordan slike beskjeder br overleveres. For dette er for mange frste gang vi rutinesjekkes og fr beskjed om at noe er galt. Vi oppsker ikke lege eller gynekolog med symptomer, og vi er dermed heller ikke forberedt p at noe er galt. Mer empati, tilgjengelighet og informasjon vil kun bidra positivt tror jeg da. 

PS: Ikke bli skremt av dette, det er s mye bedre ta denne prven og vre usikker i noen uker fremfor g med celleforandringer som over tid kan utvikle seg til kreft. 




N hper jeg tipsene fra forrige innlegg fr ekstra tyngde - de har nemlig frt oss til eierskap av vr helt egen bolig (eller, 85% banken sin da). Min frste flelse var JIPPI - endelig! S skjnte jeg at dette blir jaggu dyrt, men fy sren s moro det blir. Som med kjpet i seg selv m vi nok n prve ha realistiske forventninger til hva vi kan gjre med en gang. Mye kan gjres p sikt, men frste steg blir f det grunnleggende p plass. Farger vi trives med og grunnmblene m vi f inn, s ordner nok resten seg med tiden. Etter kjpet vil vi vre tilnrmet helt blakke, s vi m allerede n begynne spare og tenke p fremtiden slik at vi kan kjpe det vi trenger. 

Jeg tar meg i lese interirblogger og planlegge innredning. Dette er ting jeg tidligere har funnet srdeles undvendig og ikke brukt tid p overhodet. Dermed er det mye sette seg inn i. Jeg elsker den litt enkle og stilrene stilen til Ida Wulff med sorte vegger og gjennomtenkte valg i leiligheten. Samtidig liker jeg ogs godt en mer etnisk stil - tenk mrke basefarger, gull og lilla. Jeg ser ogs at 99% av boligene vi har sett p har vrt hvitmalte, noe jeg tolker som at folk gjerne nsker kjpe "blanke lerret". Vi vet ikke hvor lenge vi vil bli boende i den nye leiligheten - og da er det kanskje dumt male i veldig spesielle farger? Vi fr se - rd vil nok komme fra flere hold, s det viktigste blir nok at vi bestemmer oss skikkelig nr vi frst bestemmer oss. 

Disse to mnedene med boligjakt har vrt ufattelig spennende og lrerike. Det blir utrolig godt f en liten "pause" fra boliggreiene, vi tar tross alt ikke over ny bolig fr i januar, s n kan vi slappe av, jeg skal ha eksamen og det skal vre jul. Nr nyret kommer skal vi brette opp ermene, lre oss om grunning, maling, sparkling, pussing, lister og alt det der. Fr det skal vi ogs skrive kontrakt og f avklart alt det praktiske med banken - det blir ogs lrerikt, men ikke i nrheten av s tidkrevende som denne boligjakten har vrt. h, som jeg gleder meg til slappe av n. 

 




Siden august har min samboer og jeg jobbet mot et felles ml: kjpe vr frste bolig. Egenkapitalen var tilstrekkelig, banken hadde sagt seg villig til lne oss en del penger om vi skulle finne en bolig og det praktiske var i grunn p stell. Vi skulle selvsagt gjerne nsket oss mulighet til lne mer penger, men med boliglnsforskriften er det en gang slik at det er ganske strenge grenser. Som frstegangskjper har en av de viktigste prosessene vrt vr prosess med akseptere at et frstegangskjp ikke ndvendigvis kan vre et drmmehjem. Man m inng noen kompromisser, og trikset har i det store og det hele vrt bestemme seg for hva som er viktig, ogs ikke bry seg s mye om resten. Vi har n lett etter bolig i cirka to mneder, og her er noen tips & triks som vi har lrt p veien som du kan f helt gratis:

konomi:

  • For kjpe bolig m man bde ha egenkapital og evne til betjene et ln. Egenkapitalen m vre minst 15% av kjpesummen, resten kan lnes. Bankene har regler om at man kan lne maksimalt 5 * egen inntekt. Dette vil vre totale ln, s for eksempel studieln m ogs regnes med her.
  • Kjper man selveierleilighet m man i tillegg til summen i annonsen betale dokumentavgift til staten p 2,5%. Dette blir fort mye penger. Denne utgiften unngr man ved kjpe borettslagsleilighet (enten andel eller aksje). 
  • Du m mest sannsynlig akseptere at du som frstegangskjper m gi slipp p alle sparepengene dine nr du gjr boligkjpet. Det er kjipt, ja, men det er en investering du kommer til nyte godt av resten av livet.

Praktisk i boligjakten:

  • Prv velge en-to dager i uken dere drar p visninger, og avtal heller privatvisninger p disse dagene i stedet for g p visning hver dag i ukesvis. Det er fort gjort sette livet litt p pause nr letingen er p sitt mest intense, og da anbefaler jeg p det sterkeste ha avklart p forhnd hvor mye tid man er villig til bruke.
  • Les all dokumentasjon du kan finne p forhnd, og srg for at du har lyst til kjpe boligen basert p det du vet fr du gr p visning. g p visning for bli "solgt" er en drlig id: Enten overser du viktige detaljer, eller s ender du med f bekreftet synet du har opparbeidet deg av lese salgsoppgave og tilstandsrapport. ha et helhetlig bilde av boligen fr visning er tidsbesparende og effektivt, og du kan rette fokuset mot det du mtte ha av sprsml og kjenne p om du opplever den bermte godflelsen. 

Budrunden:

  • Kjper du sammen med noen? Srg for fordele byrden med budrunder p en hensiktsmessig mte. Budrunder er ufattelig tidkrevende i tillegg til at det er relativt psykisk utmattende. Vi har endt med at det kun er mannen som byr, ettersom jeg ender opp med en mental rollercoaster som ikke frer noe godt med seg.
  • Er du interessert i et objekt? La dette komme frem i budrunden. Dersom du synes boligen er verdt mer enn prisantydning basert p salg av lignende objekter i nromrdet, anbefaler jeg heller legge inn et litt hyt bud tidlig i budrunden enn begynne lavt for ha litt g p. Jo fler som blir med i budrunden, jo fler kan strekke strikken "bare litt lenger". 
  • Srg for ha forberedt budet i god tid i forkant slik at nr tiden er inne, er det bare f sendt det av grde. Jeg endte hvertfall ofte opp med skjelvende hender og lurte veldig p hvor mange nuller som skulle inn for at summen ble riktig, rett og slett p grunn av stresset en budrunde medfrer. 
  • Jeg er ikke eiendomsmegler eller ekspert, men jeg tror genuint ikke at all den strategien man bruker tid p i en budrunde er s relevant. Den som er villig til gi mest for boligen, vil i de aller fleste tilfeller f den (tror jeg da).

 




Verdensdagen for psykisk helse nrmer seg slutten, men det betyr ikke at tematikken denne dagen berrer er mindre viktig i morgen. Alle har vi en psykisk helse, som kan vre minst like viktig for oss som vr fysiske helse. rets tema er raushet, og jeg har sett fler tankevekkende innlegg p dagen i dag som har satt i gang viktig refleksjon.

Raushet starter innenfra, tenker jeg. Hvis jeg er raus mot meg selv vil jeg ogs vre rausere mot andre. Stiller jeg skyhye krav til meg selv og gir meg selv null rom for av og til feile, blir det vanskelig ikke overfre hye krav til andre ogs. vre raus mot seg selv innebrer godta at man kanskje bare fikk trent tre ganger en uke man hadde planlagt fire, og samtidig klappe seg selv p skulderen over at man klarte tre kter. Det innebrer tilgi seg selv for at man har prioritert venner for lavt, og samtidig anerkjenne at man har prioritert noe annet (og helt sikkert ftt til noe med denne prioriteringen). Ikke minst innebrer det vise den samme rausheten mot andre.

Psykevettreglene er gode ha med seg i bagasjen fremover. De var hengt opp overalt p jobb i dag, og det er jeg s glad for. Det var en knallgod pminnelse for meg, s her har dere de:

1. Br ikke p tunge tanker alene

2. Sk hjelp i tide, det er ingen skam be om hjelp

3. Spar p fine opplevelser, de er gode ha med seg i "ryggsekken"

4. Vr rustet mot tunge perioder, snakk om det fr det blir for vanskelig

5. Tenk p det du fr til istedet for det du ikke fr gjort

6. Beveg p deg, fysisk aktivitet er bra for din psykiske helse

7. Forsk gjr noe hyggelig hver dag, enten for deg selv eller for andre

For meg er kanskje det aller viktigste kunne tilbringe tiden ute og f frisk luft og mosjon. Det hjelper meg sortere tankene, koble helt av og ta fri fra alle kravene vi mter. Hva gir deg den gode flelsen?




Rdvinsglasset er funnet frem, det strste jeg kunne oppdrive.

Samboer er sosial, det er et voldsomt uvr og jeg har akkurat gjort meg ferdig med sause inn hret med diverse oljer. Hret skal visst bli bde tykt og langt og sunt hvis jeg bare er flink nok p disse oljene. Hvem nsker ikke langt, tykt og sunt hr? For min del har jeg egentlig lyst til ha en mellomlang bob, men det er vel mye jobb for min smak. S n er hret i en slik merkelig mellomfase og det er knusktrt etter sommeren og hjemmebleking. Jeg gidder liksom ikke til frisren heller, av flere grunner: 1) Det koster like mye som en bedre middag p restaurant med samboeren, inkludert vin. 2) P tross av at timeprisen er helt latterlig, bestemmer visst frisrer seg for fortelle hvor dumt de synes det er at du hjemmebleker hret. Eller farger det hjemme i det hele tatt. Beklager alts, men betale 3000 kr hver 3.-4. mned for f et bedre resultat p de delene av hret som ingen ser? Det er en luksus jeg ikke unner meg p nvrende tidspunkt i livet. 3) Det er skikkelig vanskelig finne en frisr jeg har kjemi med som samtidig er flink, s jeg ender med g til forskjellige frisrer hver gang, og bare snakke om skikkelig overfladiske ting.

Boligjakt, sykdom og jobb er i ferd med ta knekken p meg. P toppen av kransekaka har jeg begynt g til en psykolog. Hun kan fortelle meg at jeg har det som kalles generalisert angstlidelse og mest sannsynlig er bipolar. Huhei hvor det gr! Jeg bryr meg egentlig ikke s mye om diagnosene (snn bortsett fra at jeg trodde det var vanlig bekymre meg s mye som jeg gjr, ogs viser det seg vre en diagnose), men mer om hvordan jeg skal kunne leve relativt normalt med alt som foregr i hodet mitt. Det har jeg stor tro p at psykologen kan hjelpe meg med, s jeg ser egentlig positivt p dette.

En ting som fascinerer meg med komme til psykolog er hvordan noen kan ha dette som jobb. Det var drmmejobben min i mange r. Men alts, tenk sitte og hre p historier om folks elendighet og hvor mye rart de tenker p. Det er nok ufattelig interessant, men jeg tror nok jeg hadde ftt for stort behov for lede folk p riktig vei. 

Ettersom jeg nylig har overlevd en runde med influensa fr influensasesongen har jeg sett ferdig Suits og lurer n p hva jeg skal bruke livet mitt p. Skal jeg se Gossip Girl eller Sex and the City for 101. gang eller skal jeg faktisk anstrenge meg for finne noe nytt se? Dont know yet.




Den siste uken har besttt av opp- og nedturer av uante dimensjoner. Jeg har selvsagt toppet det med ha mensen og vre superhormonell i tillegg. Ansiktet mitt er fullt av kviser, jeg er helt utslitt og har sovet i snitt 6 timer hver natt, p tross av at jeg normalt sover godt over 7 timer per natt. Det hele begynte p sndag, da vi bestemte oss for ske finansieringsbevis. Nedtur nummer n kom ganske raskt da DNB kunne fortelle oss at maksprisen var cirka 500.000 kr under hva vi hadde regnet med. rsak? De tok ut dokumentavgiften av egenkapitalen. Etter ha lest mye om boligln fler jeg dette er underkommunisert. Da DNB ikke kunne gi oss det vi ville ha, begynte vi se p andre banker. Sbanken kunne plutselig gi mer enn vi hadde regnet med. Og etterhvert kunne DNB ogs pne mer forutsatt at vi kjper andelsleilighet. Sbanken er selvsagt veldig snille som gir oss strre finansieringsbevis, men der har vi ikke ftt noe kontaktperson, som gjr det vanskelig skulle kjpe med de i ryggen. Til n har kun Sparebank 1 stlandet kunnet tilby oss et lnemte, men de klarer ikke kommunisere med hverandre og har elendig telefonsupport. In other words: Forskjellige banker har forskjellige lsninger, men stort sett noen ulemper uansett hvor du gr. 

Jeg har s langt lrt ganske mye i boligjakten, og det bare rundt dette med finansiering. Jeg vil oppsummere de viktigste funnene som:

  • Dokumentavgift trekkes fra egenkapital. Dette utgjr fort nrmere 100.000 kr, s det er en betydelig sum. Dette gjelder kun selveierleiligheter, s kjper du andel eller aksjeleilighet slipper du dette.
  • P tross av at du har et finansieringsbevis, kan du ikke alltid lne det som str som maks. Du kan nemlig maks lne 85% av boligens verdi. Dette betyr at kjpe billig for pusse opp og heve verdien vil vre srdeles vanskelig for frstegangskjpere, med mindre de har en stor egenkapital.
  • Boliglnsforskriften eller djevelens verk som jeg har lyst til kalle det, er noe dritt. Alle reglene som gjr det vanskelig komme inn p boligmarkedet stammer fra dette verket. Det er forstelig at mlet med denne er begrense ettersprselen i boligmarkedet noe, men kanskje kunne andre tiltak vrt vel s effektive uten ramme unge p samme mte?
  • Jeg elsker internett, men nr det gjelder hva internett har gjort med bankene er jeg svrt misfornyd. Jeg vil mte en rdgiver fysisk, se regnestykkene og bli forklart ting p en god mte slik at vi sammen kan finne den beste lsningen. 

Selv om jeg har klaget p boliglnsforskriften allerede, skal jeg komme med en liten bnn: 

Kjre Siv Jensen, Regjeringen og Kongen,

Nr banken sier at vi er svrt gode lnekandidater og har svrt god betjeningsevne synes jeg det er rart og kjipt at deres rigide regler forsinker oss fra realisere boligdrmmen. Det er s mange familier som er nedtynget i gjeld, men disse lar dere bare fortsette. Men fordi vi ikke har bodd hjemme hos mor og kunnet spare opp tusenvis av kroner per mned, skal dere straffe oss. Jeg vil gjerne fortelle en hemmelighet: Det er ikke 25-ringer som delegger boligmarkedet. Det er 18-ringer som fr bolig i utflyttingsgave av mamma og pappa nr de begynner p BI, det er vre middelklasse som kjper bolig nummer to for leie ut og det er drlig boligpolitikk. Jeg hper dere kan vurdere andre virkemidler for holde boligmarkedet i sjakk som ikke straffer oss som prver komme oss inn p markedet i ung alder. 

Takk for tiden deres,

Med vennlig hilsen 

Elise.




Vkne av seg selv, drikke te, spise god frokost og ha litt alenetid fr samboer vkner. Ah - sndag er kanskje min favorittdag i uken. Jeg elsker at alt gr s sakte, at det ikke er noe som m gjres og at det dermed er helt opp til meg hvordan jeg vil bruke dagen. Vi jukser og bor like ved en sndagspen Bunnpris, s for oss er det ikke umulig f tak i mat eller noe snt, men det er likevel et helt annet behov og et helt annet tempo p denne dagen.

I dag vet jeg enn ikke hva jeg skal gjre. Kanskje g tur i marka eller kanskje dra p trening. Jeg skal hvertfall f vasket klr, tatt ansiktsmaske og f gjort et solid innhugg i telageret her. Ikke minst skal jeg lese blogger, kanskje lese en bok og nyte. Snart er det en ny uke med alt det innebrer, og da er det viktig bruke sndagen til hente energi til uken som kommer. 

Mitt beste sndagstips er ikke legge planer og heller gjre det du har lyst til nr dagen frst er her. I stedet for ha planlagt noe som ikke passer med vret, formen eller bare hva som frister denne dagen, er det s ufattelig deilig ha en dag dedikert til seg selv. Jeg setter ogs pris p ta en ansiktsmaske, drikke te, g en tur og spise noe som gir god, langvarig energi. 

Ha en fin sndag i finvret ❤

Bilde fra pexels.com



Jeg trenger skrive, men jeg er min egen verste kritiker. Kravene for hva jeg kan publisere er skyhye i hodet mitt, og uten skrive vil jeg aldri klare det. Derfor skal jeg begynne med hverdagsblogg. Hahahahahahaha - jeg trenger litt ironisk distanse til dette. Samtidig trenger jeg sette sammen ord til setninger uten skrive om prestasjoner p jobb s inntil videre fr det duge "hverdagsblogge". Jeg kan ikke garantere noe som helst for det eneste jeg hadde lovet meg selv var aldri skrive en hverdagsblogg (og se hvor bra det gikk).

Ordet hverdagsblogg har blitt altfor mye brukt i dette innlegget allerede, s hvorfor ikke sette i gang bloggen med mine egne fordommer og negative tanker om hverdagsblogger? Ja, her kommer lista:

  • Ingen sitt liv er s interessant at folk har lyst til lese om det i detalj.
  • Mitt liv er hvertfall ikke interessant nok. Det er knapt nok interessant nok for meg selv.
  • Hvem tror du at du er?
  • Ja, hvem tror jeg at jeg er?

Ok, s har jeg kanskje tenkt at denne lista skulle vre mer saklig, innholdsrik og gjennomtenkt. Igjen et helt klart bevis p hvordan jeg begrenser meg selv, s n fr vi bare kaste oss i det. skrive om en hverdag som bestr av st opp, jobb, TV-serier og drlig samvittighet for mangel p trening blir sikkert ufattelig givende. Hvis ikke finner jeg kanskje noe bedre skrive om? Vi fr se...

Bilde fra pexels.com fordi jeg ikke kan ta bilder selv. Kanskje m jeg lre meg det etterhvert.



Hei og velkommen til mitt fristed. Jeg heter Elise, er i mitt 26. r og vet enn ikke helt hva jeg skal gjre med dette livet. Enn s lenge er jeg bosatt i Oslo med min bedre halvdel. Jeg jobber som teamleder og prver finne ut hva jeg skal bli nr jeg blir stor. Siden jeg var ganske ung har jeg alltid elsket skrive, s det er dette behovet denne bloggen sker tilfredsstille. 

Bloggen vil handle om hverdager og det som opptar meg, men det vil nok ikke bli en hverdagsblogg. Jeg vil skrive om kjrlighet, om egenutvikling, skjnnhet, kosthold og trening. 

Jeg hper du vil flge bloggen min videre :)






Elise


blogging-computer-freelance-34123.th.jpg"

25 r gammel jente med skrivekle. Jobber som teamleder og drmmer om gjre en forskjell p en eller annen mte. Drikker helst rdvin, spiser plantebasert og er bosatt i Oslo.


Legg meg til som venn




Arkiv


Desember 2018 November 2018 Oktober 2018 September 2018 August 2018 Juli 2018



Kategorier


Blogg Boligkjp Helse Hverdagsblogg Hverdagsgleder Lister Livsstilsendring Meninger Personlig Psykisk helse



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.